Corvette Club Bergen logo
    Siste oppdateringer:   07.11.17 - Terminliste 2017 ||| 15.06.17 - Vestlandstreff 2017 |||

Klokken i California nå:

 
Klokken i Florida nå:

 

Artikler

Ny C5 til Bergen.

Etter å ha eid 6 stk C3 Corvetter var jeg for alvor fristet til å prøve noe nytt og annerledes. Jeg har flere andre veteranbiler og følte jeg var mettet på det området. Jeg ville ha noe nyere!

Vurderte lenge C4 men fant etterhvert ut at jeg ville ta skrittet rett opp til C5. Det "vrimler" jo av røde vetter her i byn og nesten alle de andre vettene mine hadde vært røde. Helt uaktuelt! Gule og svarte fantes det også. Både jeg og Anita liker veldig godt blått, og vi ble raskt enige i at det måtte bli den fargen. Enten Nassau eller Elektron Blue. Eieren av den eneste blå C5en jeg fant i Norge ville ikke selge, så det måtte bli import.

Det måtte være en convertible med automat og svart interiør og topp. Selvsagt var bare lav km av interesse. Jakten konsentrerte seg om 97-98 modeller eller en 2002. Hvis Amcar klarer å banke igjennom at også amerikanske 2002 modeller kan avgiftsberegnes på CO2 vil avgiftene på en 2002 bli omtrent det samme som på en 1998 modell. På amerikanske forum blir folk ofte oppfordret til å kjøpe 2001 og nyere pga en rekke små forbedringer i forhold til de eldre modellene. Mens andre mener dette bare er tull. De nyere har litt mer effekt (350hk), forbedret kalesje/gummilister. ABS og traction er forbedret og Active handling er standard bla.

Men det var slett ikke så lett å finne rette bilen. Tilbrakte 2 uker i Florida uten at napp. Trålte Ebay og diverse kjøpsalg sider i månedene som fulgte. Enten var det manuelt gear, for høy km, brunt interiør eller selger nektet å selge utenlands. Vurderte en stund å kjøpe en Jetstream blue C6 i stedet :o)

Men tilslutt dukket bilen opp på Ebay. Kun 18000 miles og 48 store bilder tydet på at bilen var fin. Selger hadde dessuten god feedback og var vant til å selge utenlands.
Jeg tok bilen på "Buy it Now" selv om jeg muligens kunne ha spart tusen dollar eller to på å by på vanlig måte. Jeg visste det ville ergre meg grenseløst hvis bilen glapp unna fordi jeg skulle gnite på noen tusenlapper.

Bilen var 100% original med unntak av de polerte Z06 felgene, noe som er en stor fordel den dagen bilen skal registreres. Det eneste som ergrer meg litt er at den er relativt enkelt utstyrt. At den ikke har memory package på setene og bare har enkelsone klima anlegg er greit nok. Men jeg savner headsup displayet. Dette er relativt kurant å ettermontere så det kommer jeg sannsynligvis til å gjøre. Men, men skulle vi lete enda lenger etter en bil som 100% oppfylte alle krav risikerte vi at hele sesongen gikk fra oss. 98% fikk være godt nok ;o)

Ketil sin C5
Anita hadde selvsagt handlet inn matchende Corvette T-skjorter..
 

Vi var spent på om bilen ville ankomme til avtalt tid. Det er jo voldsomt press på shipping firmaene fortiden. Vi tilbrakte vår første ferieuke i Sverige hvor vi deltok på Power big meet for 14ende gang. Søndag kveld var vi i Drammen og troppet optimistiske opp på havnen Mandag morgen. Bilen var kommet! Flaks viste det seg, for det stod mange biler igjen i Tyskland! Vi måtte pent vente til neste dag på å hente den ut pga papirarbeidet, men vi fikk nå inspisert den. Skitten og fæl var den stakkar. Vi fant et par små steinsprang og antydninger til småriper et par steder. Vi var godt fornøyd! Bilen er tross alt ikke ny og ørsmå tegn på bruk må man regne med. Den hadde ikke fått skader under transporten og startet som et skudd. Batteriet hadde også overlevd.

Alle papirene gikk i orden. Flaks det også, for det hadde vært mye kluss de siste månedene kunne Heidi på Motorships fortelle. Antagelig mange ferievikarer rundt omkring. Det stod mange biler på havnen som hadde stått der i ukesvis fordi Title og andre viktige papirer var borte vekk. Etter en runde hos tollvesenet og biltilsynet var vi klare for hjemturen. Anita som aldri har kjørt annet enn C3 fikk æren av første etappe. Dommen var klar, "de derre gamle C3ene kunne jeg bare ha" for henne! Bilen var stille og fin og alt fungerte som det skulle. Det eneste negative var at den sporet noe voldsomt. Var rett og slett litt slitsom å kjøre. Bak hadde den relativt nye Run Flat dekk, mens det foran stod de originale gamle run flat dekkene. Først etter at vi kom hjem fylte jeg luft i dekkene og fikk de opp på de riktige 210 Kpa'ene. Foran var det bare 175-185 Kpa når vi hentet den. Og for en forskjell! Det aller meste av sporingen forsvant! Dette som et obs til andre vette eiere. Originaldekkene er tydeligvis kresen på rett lufttrykk.

Bilen gikk på 0,79 pr mil hjem. Imponerende. Målte forbruket opp trekantsambandet bare på gøy. Med cruisen på 100kmt opp denne 10 grader bratte tunnelen var forbruket 1,8 pr mil. Det samme som bigblokk corvetten min brukte i 80 kmt på flat vei! Forbikjøringer går som en lek og setene passer meg perfekt!

Nå er den kommet vel i hus og det skal bli kos å gå løs på den med polering og gnikking. Vi ses nok snart på veien :o)

Ketil sin C5
Mercuryen fulgte trofast etter.
Som en dorsk bestefar som ville passe på at den nye jyplingen ikke fant på alt for mange stunts.
 
Ketil sin C5
 
 
 
 
 

Se også bilder under Klubbens Biler - C5

Corvette Club, Bergen gratulerer Ketil & Anita med ny flott bil.

 
 
artikkel av: Ketil
foto av: Ketil